Kastrering som en del av behandlingen

Når valpen kommer i kjønnsmoden alder, og hunden viser nye utfordrende atferder, så er ofte veien til veterinæren og ønske om kastrering ganske kort.

Gry Løberg (2006) skrev en masteroppgave om «compliance» innen atferdsbehandling, og resultatene hennes overasker vel ingen:

Dersom veterinær/atferdskonsulent anbefalte kastrering, så ble det gjennomført i over 90% av tilfellene, mens dersom det ble anbefalt trening 20 minutt per dag, så ble det gjennomført i bare 20% av tilfellene.

Dette er vår utfordring når vi har konsultasjoner for å gi råd om kastrering eller ikke. De fleste eiere ønsker en «quick fix», og håper på at kastrering er det riktige svaret.

Hva sier loven og hvordan skal den tolkes?

Lov om dyrevelferd Lov om dyrevelferd er gjeldende fra 01.01.2010 og erstatter dyrevernloven som også hadde en paragraf om kastrering.

Før 2010 var kastrering ikke lov med noen unntak, og dette ble videreført i den nye loven.

§ 9. Medisinsk og kirurgisk behandling
Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold.

Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.

Problematferd er en stor årsak til dårligere velferd, og dermed tolker jeg at kastrering kan utføres om en mener det er det riktige ut fra hensynet til dyrets velferd. En må veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, og det er hensynet til det enkelte dyr som må tas.

Dette støttes av uttalelsen fra Rådet for dyreetikk:

Etter Rådets oppfatning bør loven slå fast at spørsmålet om kastrasjon skal vurderes med avgjørende vekt på det enkelte dyrs integritet og naturlige livsutfoldelse.

Det må være adgang til kastrasjon i de tilfeller der dette i praksis vil være til dyrets eget beste eller i liten grad vil endre dyrets livsform og situasjon.

Dette prinsippet åpner ikke for rutinemessig kastrasjon av for eksempel hund, men innebærer at det må foretas individuell vurdering av dyrets livssituasjon før en eventuell kastrasjon gjennomføres.

Kastrasjon av rene bekvemmelighetshensyn bør ikke være tillatt.

Denne vurderingen er det veterinærer og hundeeiere må gjøre sammen, og det betyr at kunnskap om hva en kan forvente av effekter etter kastrering er viktig å formidle.

Hva vet vi om effektene?

De fleste studiene som har blitt gjennomført har sett på et lite utvalg av hunder og de har sett på noen utvalgte atferder som er av aggressiv eller seksuell karakter. Et studium som ble gjennomført for snart 20 år siden (Hart &Eckert et al, 1997), så på 57 hannhunder som ble kastrert på grunn av forskjellige problematferder. Kastreringstidspunkt var 2-7 år.

Atferdene urinmarkering, riing, rømmer for å treffe løpetidstisper ble redusert med 90% hos 40 % av hundene, og 50% hos 60% av hundene.

Atferdene «aggresjon mot mennesker og hunder i familien», ble redusert med 50% hos 25% av hundene.

Atferdene «aggresjon mot ukjente hunder, og fremmede mennesker på besøk» ble redusert hos 10-15 % av hundene

Duffy og Serpell (2006) gjennomførte en større analyse av effekt av kastrering med bakgrunn i data fra C-BARQ (Canine Behavioral Assessment and Research Questionnaire).

Dette spørreskjemaet er validert og det er gjennomført en rekke studier med bakgrunn i data her fra. I denne undersøkelsen ble det brukt et tilfeldig utvalg av 1.552 hunder som tilhører 11 vanlige raser, og et utvalg på over 6000 hunder av ulike raser.

Dette er så langt den mest omfattende undersøkelsen som ser på atferdsmessige effekter av kastrering:

  • Kastrerte hunder er mer aggressive ovenfor mennesker (p<0,0005) og andre hunder (p<0,0001)
  • Kastrerte hunder er mer sensitive for berøring (p<0,0001) og har mer ikke sosial frykt (p<0,0001)
  • Kastrerte hunder er mindre energiske (p<0,001)
  • Kastrerte hunder ruller seg i og spiser avføring oftere (p<0,0005)
  • Kastrerte hannhunder tigger og stjeler mat oftere (p<0,0001)
  • Kastrerte tisper er mer aggressive ovenfor fremmede mennesker (p<0,025), ovenfor familiemedlemmer var resultatet ikke signifikant (p=0,06)
  • Kastrerte tisper er mer redde (p<0,05) og sensitive til berøring (p<0,025)
  • Kastrerte hannhunder markerer territoriet sjeldnere (p=<0,005)
  • Kastrerte hannhunder og tisper tigger mer mat (p<0,001) og slikker oftere på mennesker og gjenstander (p<0,004)
  • Kastrerte hunder har økt kroppspleie (p<0,0001) og hannhundene bjeffer mer (p<0,001)

Resultatene er vanskelig å tolke i og med at det er en situasjonsanalyse.

Vi vet ikke om de hundene som er aggressive, var aggressive også før kastrering, eller om grunnen til at de ble kastrert var den aktuelle atferden.

Vi vet også at i et land der 80-95% (USA) av hunder blir kastrert, så vil effekten av kastrering være annerledes enn i et land der kun 10-20% (Norge) er kastrert.

Det sosiale spillet mellom en gruppe kastrerte hunder er annerledes enn i en gruppe med en blanding av kastrerte og ukastrerte.

Vi trenger studier som følger valpen fra ung til voksen, og ser på forskjeller mellom de hundene som blir kastrert eller ikke. Jeg har ikke funnet studier til dags dato som ser på dette.

Et av resultatene fra denne undersøkelsen er bevissthet om at effekten av kastrering kan være raseavhengig.

Mens de fleste rasene ble mer aggressive ovenfor andre hunder etter kastrering, var det faktisk noen som ble mindre aggressive.

Westie ble mindre redd (p<0,05) andre hunder, Yorkshire Terrier ble mindre aggressiv mot andre hunder (p<0,05).

Mens Golden retriever ble mindre fryktaggressiv (p<0,005).
Min hypotese er at de hundene som er selvsikre og uredde, og som er aggressiv mot andre hunder, blir mindre aggressiv etter kastrering, mens de hundene som allerede er av en engstelig natur, får en stor risiko for forverring av angst og frykt i etterkant.

Det gjenspeiler seg i rasen hund, der f.eks Yorkshire Terrier er kjent for å være en uredd rase, og derfor vil flesteparten av denne rasen ha en god effekt av kastrering.

Medisinske bivirkninger av kastrering er et annet felt som det er gjort for lite studier på. Et nylig studium fra 2014 (Hart et. Al) kunne dokumentere effekter på både leddsykdommer og kreft i to raser, dvs Labrador Retriever og Golden Retriever.

Resultatene deres viste at dersom hunden ble kastrert før 6 mnd alder, så fikk Labradorene doblet prevalens av leddsykdommer, mens Golden retriever fikk en 4-5 ganger større prevalens av de samme leddsykdommene.

Når det gjaldt kreft (lymfosarkom, hemangiosarkom, mast celle tumor og jurkreft) var det en liten økning hos Labrador restriever dersom de ble kastrert før 6 mnd, mens hos golden var det en 3-4 gangs økning i prevalensen av minst en av kreftformene.

Dette er ikke mitt felt, og det finnes kanskje flere undersøkelser som belyser dette, men min konklusjon er at vi vet for lite om medisinske bivirkninger.

I Norge er det forholdsvis usannsynlig å kastrere en hund før 6 måneders alder, men vi mangler allikevel data for medisinske effekter av kastrering.

Dette leder an til en diskusjon av kastreringstidspunkt, i og med at tidligere data angående jursvulster gir anbefaling om tidlig kastrering av tisper.

Atferdsmessig er det å anbefale kastrering etter at kroppen er utvokst, og etter at hormonene har hatt sin modningsvirkning på individet.

Dersom en kastrerer en tispe for tidlig, kan en ende opp med en tispe som forblir valpete, ikke greier å sette grenser i det sosiale spillet med andre hunder, og som kanskje ikke tør å markere/urinere ute på tur.

I noen tilfeller kan det være nyttig å kastrere tidlig, når vi ønsker at østrogen-effekten ikke skal få spille noen rolle i påvirkning av atferd.

Det vi vet om østrogen, er at den er med på å sensitisere tispen for frykt, i den perioden når østrogen-nivået er høyt. Det vil si at tisper som opplever noe traumatisk, f.eks redsel for nyttårsraketter ved første løpetid, så sitter dette sterkere igjen i hukommelsen, enn om østrogen-nivået hadde vært i anøstrus.

De tispene som allerede viser sterk frykt og angst i flere situasjoner, kan med hell bli kastrert tidlig, slik at østrogenet ikke får spilt sin rolle (Heath, 2014).
Hannhunder

Testosteron kan enkelt sies å ha en virkning på selvtilliten til hunden, og når en ved kastrering fjerner testosteron, så reduserer en dermed selvtilliten.

Testosteron er også viktig i alle kjønnsrelaterte atferder, for å trigge atferden.

Det betyr at en kan forvente en reduksjon av markering, riing på mennesker og dyr, det å stikke av når det er løpetidstisper i nabolaget og aggresjon mot andre hannhunder dersom atferden er motivert kjønnsmessig.

Det at atferden må være motivert kjønnsmessig er ett viktig forbehold, som jeg kommer tilbake til.

Noen hunder får et redusert stress-nivå, og derfor lærer de raskere nye øvelser, og en viss prosent blir ekstremt rolige og sedate.

Det er også flere mulige uønskede effekter av kastrering, som kan føre til nye problematferder

  • Økt appetitt-stjeling og tigging
  • Sedate og rolige- kan ikke brukes i brukshundsarbeid
    • Økt aggresjon mot andre hannhunder-(7-20%)- andre hunder blir mer pågående, fordi de lukter mer som tisper etter kastrering
    • Økt frykt mot fremmede mennesker- bjeffing og knurring på fremmede
    • Økt lydsensitivitet- økt redsel for f.eks. nyttårsraketter

Tisper

Effekten av kastrering hos tisper er undersøkt i mindre grad, og dataene vi har spriker litt. Flere undersøkelser viser at tisper som allerede er aggressive, kan bli mer aggressiv etter kastrering (Farrell og Peachey 1990, Voith og Borchelt, 1982, Sherman et al, 1996). Det er også en undersøkelse som viser at tisper generelt blir mer «reaktive» etter kastrering (Kim et al, 2006).

Kastreringstidspunktet synes å være enda mer viktig for tisper enn hannhunder, og vanskelig å studere, siden løpetid hos noen starter ved 5-7 mnd, mens andre er sene og ikke får løpetid før ved 18 mnd alder.

Modningsgraden hos hunden vil logisk nok påvirke effekt av kastrering. Clarke (2003) fant at flere tisper var aggressive dersom de var kastrert før puberteten, mens Warnes fant ikke en slik forskjell.

Hypotesen for hvorfor tispene blir mer aggressive etter kastrering, er at ved å fjerne østrogen, så vil balansen mellom testosterone og østrogen bli snudd, slik at tispen får et mer androgent uttrykk.

Konklusjonen så langt er at det kun er relevant å kastrere tisper på grunnlag av atferdsproblemer, dersom 1) atferdsproblemet tydelig følger brunstsyklusen, 2) det er flere tisper i husholdet, og de klinsjer sammen i løpetidsperioden, og 3) problemet er relatert til falsk drektighet (f.eks maternal aggresjon).

I tillegg bør problemet være av en slik alvorlig karakter at det reduserer velferden til den enkelte hund.

Uønskede effekter av kastrering:

  • Økt appetitt-stjeling og tigging
  • Økt aggresjon mot andre hunder(?)
  • Urininkontinens (7-20 %)
  • Økt aktivitet
  • Økt aggressivitet mot mennesker(?)

Dersom kastrering blir gjennomført i perioden når tispen viser falsk drektighet, kan dette sette seg i hukommelsen, og falsk drektighet repeteres hver 6 mnd. på tross av kastrering.

Konklusjon

  • Kastrering er et viktig tiltak for å endre atferd hos hunder. Hormonell påvirkning av atferd er kompleks og vi vet enda for lite.

    Det nyeste er at vi tror det er forskjell mellom raser på hvordan operasjonen har effekt, og det er ukjent hvilke mekanismer som ligger bak.

    De viktigste atferdene der kastrering kan være nyttig er atferder av seksuell karakter.

    Kastrasjon skal ikke gjennomføres hvis det ikke kan sannsynliggjøres at det er til dyrets beste.